Strikkhopp.no

Hva er det med konseptet strikkhopping som får statlige etater og myndighetspersoner til å gå fullstendig i vranglås? Det kan synes som en underlig påstand kanskje, men våre erfaringer gjennom de siste 15 år viser at dette dessverre er et fakta.

Strikkhopp fra bro er en stor turistnæring i utlandet, og med ny bro over Iddefjorden ser vi et stort potensial for etablering av slik virksomhet på gamle Svinesund bro. Denne broen er spesielt godt egnet, siden den har en brobue under vegbanen hvor det kan etableres et hoppunkt uten at aktiviteten er synlig fra vegbanen. Broen har dessuten en servicetunnel inne i brobuen som gir tilgang til dette hoppunktet. Dette gir en enestående mulighet til å sette Norge, Halden og Svinesundplatået på kartet med hensyn til opplevelse i Skandinavia, Europa og verden forøvrig. Rammen rundt – med atkomst via servicetunnel og hopping praktisk talt over grenselinjen mellom to land – er unik i verdenssammenheng. Hvilke ringvirkninger man kan forvente av aktiviteten – sett både i omsetning for de omkringliggende turistinstallasjoner og i omtaler i media i Norge og i utlandet – sier seg selv: Man ser av sammenlignbare virksomheter ellers i verden, at tilsvarende opplevelsesaktiviteter svært ofte omtales i nasjonale og internasjonale trykte og elektroniske publikasjoner og i etermedier.

Vårt foreslåtte tiltak er i tråd med intensjonene i St.meld. nr. 16 [2004–2005] "Leve med kulturminner", der det framheves at kulturminner skal være med på å danne grunnlaget for levende lokalsamfunn og at potensialet som ligger i kulturminner skal tas i bruk på en bedre måte enn i dag. Videre er tiltaket i tråd med regjeringens egne vedtatte tiltak i "Nasjonal reiselivsstrategi" [18.12.2007] der det heter at "kulturarven skal kunne benyttes som en ressurs for reiselivet…". Alternativ utnyttelse av eksisterende infrastruktur er dessuten maksimalt miljøvennlig og utgjør derfor en særdeles fremtidsrettet turistsatsing.

På tross av at broen er velegnet – og at de miljømessige fordelene ved "gjenbruk" av en nedklasset bro er åpenbare – har politisk ledelse i Samferdselsdepartementet latt seg diktere av jurister i Vegdirektoratet og avslått vår søknad om atkomstrett til denne brobuen. Departementet har dessuten strammet ytterligere inn på mulighetene for å benytte broene langs riks- og fylkesvegnettet til strikkhopping ved å forby all slik bruk for framtiden. Den grenseflyttingen som her har funnet sted reagerer vi naturligvis også på, det er helt enkelt for galt at en næringsvei som går så det griner i utlandet ikke skal ha livets rett her til lands. Det har Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet nå bestemt. Her sitter et håpløst konservativt tenkesett fast i systemet og hindrer entreprenører innen turistnæringen å utvikle spennende konsepter som turister i stadig større grad etterspør.

For dette konkrete prosjektet har signalene mottatt underveis vært entydig positive – det være seg fra vår saksbehandler, de med ansvar for broene og for trafikksikkerhet i Statens vegvesen Region øst, fra broseksjonen i Vegdirektoratet, fra Halden kommune ved ordfører, utviklingssjef, turistsjef og næringssjef og fra Østfold fylkeskommune ved fylkesantikvaren. Holdningen juridisk avdeling i Vegdirektoratet nå har "solgt inn" til politisk ledelse i departementet står dermed i sterk kontrast til hva etatens egne fagmiljøer sier. At tidligere vegdirektør Olav Søfteland underveis i prosessen har lagt direkte føringer i saken - og at departementet som en følge av dette tilsynelatende ikke ønsker å stille sitt fagorgan Vegdirektoratet i forlegenhet ved å omgjøre vedtaket – gjør ikke saken bedre. En av hovedhensiktene med regionaliseringen av Statens vegvesen var å desentralisere beslutningsmyndigheten og her har en sentral sjef i organisasjonen uoffisielt gått inn og overstyrt prosessen. Også sett i lys av at ansvaret for riksveiene skal overføres til fylkeskommunene fra 2010 kan man jo undres over hva departementet egentlig driver med. Avslaget står dessuten i sterk kontrast til at Statens vegvesen allerede har brukt store summer på infrastruktur på Svinesundplatået der hensikten var å legge til rette for nettopp reiseliv og opplevelse.

For å sette ting litt i perspektiv; det finnes i følge offisiell statistikk ca. 16200 broer her i landet, hvorav ca. 6000 er kommunale/private. Dette betyr at mer enn 10000 broer ligger under Statens vegvesens regime. Nå er det jo langt fra alle disse som egner seg til strikkhopping, men at de ikke skal kunne gi tilgang til én eneste av disse - ikke engang den suverent best egnede - er jo hinsides enhver fornuft, nærmest totalitært. Det er tvers gjennom god miljøpolitikk å bruke egnede eksisterende konstruksjoner til strikkhopping framfor å enten bygge nytt, eller å benytte forurensende og støyende mobilkraner.

Det har ikke akkurat vært enkelt - for et lite firma med basis i Tromsø - å drive lobbyvirksomhet for et prosjekt som dette, til og med pressedekning er vanskelig å få. Noen få unntak finnes og vi vil ta med et temmelig dekkende sitat fra Halden Arbeiderblad [1.6.2007]:

"At Statens Vegvesen først og fremst har fokus på å få trafikken fram forstår vi. Samtidig er det slik at når Statens Vegvesen valser gjennom landet, så er lokalsamfunnene nødt til å forholde seg til betydelige inngrep. Da er det ikke mye forlangt at vesenet legger for dagen en viss ydmykhet og viser vilje til å gi litt tilbake. Her har vi et bruanlegg som egner seg ypperlig til strikkhopping, fordi det kan gjøres uten at trafikken forstyrres. Det er ingen saklige argumenter mot å gjennomføre en prøveperiode. Derfor er det vanskelig å akseptere at den sentrale ledelsen på vegsektoren nå synes å ha grepet inn og nærmest diktert et avslag. Slik blir Statens Vegvesen en bremsekloss når det gjøres forsøk på å skape noe lokalt."

Vi må jo bare spørre Statsministeren om han synes det er greit at regjeringens vedtatte politikk – der tiltakene er fremmet gjennom statsbudsjettet – blir direkte motarbeidet av Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet? Vi skal ikke engang gå inn på de økonomiske konsekvensene vedtaket allerede har hatt for vårt firma, men for oss er det en selvfølge at en bærekraftig turistsatsing må inneholde muligheter for etableringer også utenfor den tradisjonelle "boksen". I alle fall når forutsetningene er så åpenbart til stede som her.